Staseleg eigedom med rik historie, lokalisert i fagre Balestrand. Dette historiske embetsmannsanlegget, er opphavleg bygd i 1790 av futen Jakob Hegelund. Med vakker utsikt over Sognefjorden og omgjeven av frodig natur og høge fjell, tilbyr Askelund ein idyllisk kombinasjon av kulturhistorie og naturperle, perfekt for dei som søkjer eit unikt eigedomstykke med karakter.

Eigedomen består av eit praktfullt hovudhus på heile 600 kvm, med tilhøyrande uthus. Huset rommar blant anna kuriositetar som fengsel der Gjest Baardsen var fengsla- og rømde ein gong på 1800- talet. Eit stort uteområde og hage har plass til alt frå private arrangement til kulturelle hendingar.

Dette er ei perfekt moglegheit for dei som ønskjer å bu i naturskjønne omgjevnader med djupe historiske røter i hjartet av Sogn.

Villavegen 50,
6899 BALESTRAND

Kommune: Sogndal
Gnr. 307
Bnr. 7
Knr. 4640

Enebolig

1.etasje: 2 Lagerrom, Pauserom/tv, Vaskerom/dusjrom, 2 Toalettrom, Bøttekott , Gang , Hall m/trapp , 2 Dusjrom/bad, 4 Stover, Kjøkken

2.etasje: 10 Soverom/opphaldsrom, 2 Bad, Garderobe, Rom ikkje ferdigstilt (bad), Gang/hall, Trapperom/hall

Loft: Annet , Lagerrom , Teknisk rom

Kjellar: Bodareal

Det er den faktiske bruken av rommet på marknadsføringstidspunktet som er opplyst i salgsoppgåva. Bruken av rommet kan vera i strid med byggteknisk forskrift og/eller mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken.

1790

Kring ein kilometer frå Balestrand sentrum mot Kvamsøy ligg eit staseleg bygning på nedsida av riksvegen. Dette er den gamle Futegarden som vart etablert av ein dansk fut i 1790 -åra. Her budde futen i ytre Sogn fogderi i kring 100 år. I vårt århundre har det vore rikmannsbustad, hotell, sommarbustad, ungdomskule m.m. Pr. i dag er det nytta som einebustad. Dei har teke godt vare på bygningen sin stil og eigenart.

Askelund var opphavleg ein del av grannegarden Fjærestad. I 1790 kjøpte futen Jacob Hegelund frå Danmark eigedomen. Han hadde lagt merke til denne vakre staden ved Sognefjorden. Hegelund sette i gang ei omfattande utbygging av eigedomen. Han bygde stor hovudbygning og eit mindre hus som vart kalla skulehuset. Hegelund sette òg opp uthus, stabbur, eldhus med innemura kjel, borgstove og hus til dyra. Han planta frukt og kjøkenhage. På denne tida var fjorden ferdselsåra, og mange kom roande og siglande til futen. Hegelund bygde difor opp ei 80 alen lang sjøbryggje like nedanfor hovudhuset. I løpet av vel 10 år endra Hegelund eigedomen frå å vera eit bruk under Fjærestad til å verta eit stort og flott anlegg. Askelund vart eit senter i Sognefjorden.

Bygget som er frå ca. år 1790 er ein gammal trebygning som er verna i følge kulturminnelova §15. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15). Dette må undersøkast nærmare med kommunen og Riksantikvaren.

Eiet

4695 m²

UTVENDIG
Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15) Dette må undersøkast nærmare med kommunen og Riksantikvaren. Tiltak utv. er underlagt kulturminnelova.
Eigendomen er nylig inngjerda med Fransk Kastanjegjerde og mot kommunal veg i smijern. Utv .taktekke vart skifta ned mot fjorden i år 2014. Taktekket treng tiltak på kort sikt på delar av taket.

INNVENDIG
Innv. er dei fleste overflater frå opprinneleg byggeår. Innv. overflater vart delvis fornya i år 1988 og delvis fram til dagens dato. Det er forsøkt å halde den opprinnlege stilen i hevd. Stil og standard er frå eldre tid. Noko er frå tida år 1988, men dette er vurdert til å trenge nye tiltak på kort sikt. Andre overflater framstår i bra stand, andre overflater har ein del elde og slitasje. Vurdert som normale forhold i høve til alder og byggemåte.

VÅTROM
Alle våtrom må byggast opp på nytt. Gått ut på dato. Alle overflater har spor etter bruk, slitasje og utette forhold.

KJØKKEN
Det er kjøleskap, oppvaskmaskin, komfyr og stekeovn. Innreiing er delvis rustfritt stål og delvis i trevirke. Vurdert som delvis hotellkjøkken i stål nytt til kommersiell drift. Ventilasjon med vifter/vent.anlegg montert på loft.

SPESIALROM
Toalettrom med veggmontert wc. Vurdert i ok stand. Litt små rom. Servant montert ved tilkomst/gang.

TEKNSIKE INSTALLASJONAR
Innvendige vannledninger er av kobber. Det er ikke besiktiget i rørskap. Både eldre anlegg, anlegg frå år 1988 og noko frå nyare tid. Anlegget bør kontrollerast av entreprenør/røyrleggar. Det er avløpsrør av plast. Anlegget bør kontrollerast nærmare av entreprenør/røyrleggar. Boligen har mekanisk ventilasjon. Varmtvannstanken er på ca. 300 liter. El-anlegget er bygd etter dei krav og tekniske retningslinjer som var ved monteringsdato. Anlegget bør kontrollerast av autorisert elektroinstallatør. Større tiltak vart utført i år 1988. Tiltak er utført ved fleire høve opp gjennom tiden. Alle sikringsskåp har automatsikringar, jordfeilvern og overspenningsvern. Anlegg frå ca. år 2019. Kontroll utført i år 2019. Ny kontroll blir utført i september før salg. Anlegget er kontrollert i år 2019. Brannvarslarar i tak kopla til straum og varslingsanlegg. Brannsentral kopla til straum, sentral for heile bygget. Det er og kopla til batteri for "backup".

TOMTEFORHOLD
Det er byggegrunn av løsmasser. Truleg massar frå området. Delar av av tomten er oppfylte massar. Dreneringen er fra 2016, da vart det tilført nye massar omkring grunnmur og drensledning vart montert og tilkopla nedlaup. Ingen drenering/fuktsperre omkring grunnmur ellers. Vant frå nedlaup er ført i drensledning i grunnen til kum i hagen. Bygningen har grunnmur i natursteinsmur. Utv. pussa med murpuss, pustande masse i følge heimelshavar. Område ligg utanfor flom og skredfare i følge NVE Atlas. Området er merka som usikkert når det gjeld kvikkleire i dette område. Detaljerte informasjon angåande flom, skred og kvikkleirefare i dette området kan/skal kommunen svare nærmare på. Området ligg utanfor aktsomheitsområde for flom og skred i følge NVE Atlas.
Utvendige avløpsrør er av plast og er fra ca. år 2016. Det er septiktank med overløp til grøft. Avlaup blir kopla til det offentlege i no i år 2024. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) og er fra ca. år 1988. Dette blir kopla til den offentlig vannforsyning via private stikkledninger i no i år 2024. Septiktanken er av glassfiber. Septikktank er fra år 2016.

STORE ELLER ALVOREGE AVVIK (TG3):
- Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn
Etasjeskiller er av trebjelkelag, konstruksjonar i tømmeråsar. Ein del ujamne forhold. Normale forhold med tanke på bulingar og ujamne overflater sett i forhold til typen konstruksjon og alder. Vurdering av avvik: Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Konsekvens/tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

- Våtrom > Etasje 1 > Vaskerom/dusjrom > Generell
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Ingen dokumentasjon. Våtrom/dusjrom er gått ut på dato og ikkje ferdigstilt.
Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.

- Våtrom > Etasje 2 > Bad x 2 > Generell
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Ingen dokumentasjon. Begge våtrom er ikkje ferdigstilt, treng tiltak. Årstall: 1988. Kilde: Eier. Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.

- Våtrom > Etasje 1 > Dusjrom/bad x2 > Generell
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Ingen dokumentasjon. Gått ut på dato. Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak: Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.

AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK (TG2):
- Utvendig > Taktekking
Punktet må sees i sammeneng med Takkonstruksjon /loft. Taktekkingen er av tegltakstein. Taket er besiktiget fra bakkenivå. Taktekket har ein del manglar. Lause og knekte takstein. Beslag omkring piper treng tiltak m.m. Utv .taktekke vart skifta ned mot fjorden i år 2014. Taktekket treng tiltak på kort sikt på delar av taket. Utv. fasadar er verna på dette bygget. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15) Dette må undersøkast med kommunen og Riksantikvaren. ÅRstall: 1989. Kilde: Eier. Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er enkelte knekte taksten.
Konsekvens/tiltak Lokal utbedring må utføres. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Sjå info over. Verna bygg.

- Utvendig > Veggkonstruksjon
Veggene har lafta tømmerkonstruksjon frå opprinneleg byggeår. Fasade/kledning har liggende bordkledning. Kledning og utv. veggkonstruksjonar har normalt elde sett i forhold til alder. Treng ein vask grunna svertesopp mm. Vannstokk/kledning m.m. flassar ein del. Treng ny utv. overflatebehandling. Tiltak blir utført før salg. Utv. fasadar er verna på dette bygget. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15)
Dette må undersøkast med kommunen og Riksantikvaren. Vurdering av avvik: Det er påvist andre avvik: Konsekvens/tiltak Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Tiltak er underlagt kulturminnelova §15

- Utvendig > Takkonstruksjon/Loft
Punktet må sees i sammenheng med Taktekking. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon. Plassbygde konstruksjonar frå opprinneleg byggeår. Tiltak er utført ved fleire høve. Fornying/tiltak er utført i forbindelse med nytt taktekke i år 1989. Spor etter tildilgare utførte tiltak i takkonstruksjonar. Ingen unormale forhold sett i samband med alder og byggemåte. Bygget er frå år 1790 så her er det fleire forhold, både elde og slitasje m.m. Vurdert som normalt og i bra stand. Vurdering av avvik: Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Konsekvens/tiltak: Det må gjøres nærmere undersøkelser. Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres.

- Utvendig > Vinduer
Bygningen har trevinduer med koblet glass. Vindauger frå opprinneleg byggeår. Normalt elde sett i forhold til alder og bruk. Tiltak er utført ved fleire høve opp gjennom tiden. Utv. fasadar/vindauger/dørar er verna på dette bygget. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15) Dette må undersøkast med kommunen og Riksantikvaren. Utv. fasadar er verna på dette bygget. Vurdering av avvik: Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Konsekvens/tiltak: Vinduer må justeres. Det må foretas lokal utbedring. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Verna bygg etter kulturminnelova § 15.

- Utvendig > Dører
Bygningen har malt hovedytterdørar frå opprinneleg byggeår. Alle inngangsdørar er frå opprinneleg byggeår. Dørar har normalt elde og slitasje. Dørar treng ei fornying. Utv. fasadar/vindauger/dørar er verna på dette bygget. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15) Dette må undersøkast med kommunen og Riksantikvaren. Vurdering av avvik: Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Konsekvens/tiltak: Dører må justeres. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det må foretas lokal utbedring. Verna bygg etter kulturminnelova § 15.

- Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger
Takterrasse med tilkomst frå stove i 1. etg. Terrasse bygd over delar av kjellar. Golv er tekka med fliser. Underlaget er tette med tettesjikt. Grunnmur under terrassen er pussa med fiberpuss. Det samme er kjellar under terrassen. Tiltak er utført ved fleire høve. Treng nye tiltak, som ny overflatebehandling m.m. Spor etter rust ved spikerfeste. Utv. fasadar er verna på dette bygget. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet kulturminnelova § 15) Dette må undersøkast med kommunen og Riksantikvaren. Vurdering av avvik: Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konsekvens/tiltak: Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Verna bygg etter kulturminnelova § 15.

- Utvendig > Utvendige trapper
Betongtrapper frå opprinneleg. byggeår. Vurdering av avvik: Betongtrapp har mindre sprekker/skader Konsekvens/tiltak Påviste skader må utbedres. Utv. fasadar/vindauger/dørar er verna på dette bygget. Ein kan i særskilde tilfelle få løyve til å gjere tiltak med freda bygg og anlegg, som ikkje gjev vesentlege inngrep i kulturminnet (kulturminnelova § 15) Dette må undersøkast med kommunen og Riksantikvaren.

- Innvendig > Overflater
Innvendig er det gulv av furu og belegg mm. Veggene har tapet, trepanel og malte plater. Innvendige tak har malte plater, trepanel og himlingsplater. Ei større fornying vart utført i år 1988. Andre overflater har fått utført tiltak ved fleire høve. Dei fleste overflater er frå opprinneleg byggeår eller eldre tid. Her er det spor etter opprinneleg byggeår og etter tiltak og fornyingar frå forskjellige årstal. Innv. er overflater i bra stand, men enkelte rom og overflater treng ei fornying og større tiltak. Her må ein ta høgde for ei omfattande oppgåve når det gjeld tiltak og fornying. Bustaden kan fint nyttast vidare med dagens tilstand, men er likevel vurdert til å treng ein større fornying, bl.a våtrom, kjøkken og toalettrom. Det er mange soverom, nokon treng tiltak, andre er i ok stand. Vurdering av avvik:
• Det er påvist skader på overflater. Konsekvens/tiltak Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade.

- Innvendig > Radon
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass. Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Du må måle for å finne ut om det er radon i boligen din. Har du målt radonnivåer over 100 Bq/m³, bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3. Strålevernforskriften stiller krav med grenser for radon i utleieboliger, skoler og barnehager. Alle som leier ut bolig har ansvar for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til. Leiligheter som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger vanligvis ikke å måles. Radonkravene gjelder alle typer utleieboliger: de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Utleie av hytter og andre fritidsboliger er derimot ikke omfattet av kravet til radonnivået. Dette forutsetter imidlertid at bruken er begrenset til fritidsutleie over kortere tidsrom. Dersom hyttene/fritidsboligene benyttes som boliger, vil de være omfattet av kravet. Borettslag og sameier: Hvis du som eier eller andelseier leier ut sameie- eller borettslagsleiligheten din, er du forpliktet av radonkravene i strålevernforskriften.
Vurdert som moderat til lave førekomstar av Radon i dette området. Vurdering av avvik: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger.

- Innvendig > Rom Under Terreng
Punktet må sees i sammenheng med 'Drenering'. Gulvet er av betong. Veggene har betong/mur. Grunnmur av turrmurt gråstein med utv. murpuss. Golv av betong og skiferheller. Synlege sprekker i del med betonggolv. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Vurdering av avvik: Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
• Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Konsekvens/tiltak: Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.

- Innvendig > Innvendige trapper
Boligen har malt tretrapp frå opprinneleg byggeår. Vurdering av avvik: Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Konsekvens/tiltak: Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.

- Innvendig > Innvendige dører
Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Vurdering av avvik: Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører.
• Det er påvist andre avvik: Konsekvens/tiltak: Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører.

- Våtrom > Etasje 1 > Vaskerom/dusjrom > Tilliggende konstruksjoner våtrom
Hulltaking er ikke foretatt da eier ikke har akseptert dette. Vurdering av avvik: Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det ikke påvist indikasjoner på fuktskader. Konsekvens/tiltak: Hulltaking bør gjennomføres for å avklare situasjonen.

- Tekniske installasjoner > Vannledninger
Innvendige vannledninger er av kobber. Det er ikke besiktiget i rørskap. Både eldre anlegg, anlegg frå år 1988 og noko frå nyare tid.
Bygd og utført etter gjeldande forskrifter som var på monteringstidspunktet. Anlegget bør kontrollerast av entreprenør/røyrleggar. Årstall: 1988. Kilde: Eier. Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.

- Tekniske installasjoner > Avløpsrør
Det er avløpsrør av plast. Bygd og utført etter gjeldande forskrifter som var på monteringstidspunktet. Anlegget bør kontrollerast nærmare av entreprenør/røyrleggar. Årstall: 1988. Kilde: Eier. Vurdering av avvik: Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

- Tekniske installasjoner > Ventilasjon
Boligen har mekanisk ventilasjon. Årstall: 1998. Vurdering av avvik: Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Ventilasjonsløsningen må utbedres.

- Tekniske installasjoner > Varmtvannstank
Varmtvannstanken er på ca. 300 liter. Det er innført krav om at varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Da vil du unngå risiko for varmgang og brann. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Kravene til fast tilkobling av varmtvannsberedere fremgår av NEK 400. Det anbefales at den elektriske koblingen omgjøres til fast installasjon etter dagens krav, med hensyn til brannsikkerhet. Forskriften har ikke tilbakevirkende kraft. Omkobling er derfor ikke nødvendig, men blir generelt anbefalt. Årstall: 2001. Kilde: Produksjonsår på produkt. Vurdering av avvik: Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift.

- Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. El-anlegget er bygd etter dei krav og tekniske retningslinjer som var ved monteringsdato.

Anlegget bør kontrollerast av autorisert elektroinstallatør. Større tiltak vart utført i år 1988. Tiltak er utført ved fleire høve opp gjennom tiden. Kontroll er utført i år 2019. Hovudtavla er ca fra. år 1990, tavla m/jordfeilbrytar er fra ca. år 1995 og den minste tavla er frå ca. år 2015.
1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Ja Inntak og sikringsskap
2. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?Ja
Det anbefalast å gjennomføre ein el-kontroll av det elektriske anlegget, sidan det snart er meir enn 5 år sidan anlegget vart kontrollert. Generell kommentar Anlegget bør uansett få utført ein kontroll for tilstand og funksjon ved avhending av eigedom

- Tomteforhold > Drenering
Punktet må sees i sammenheng 'Rom under terreng' Dreneringen er fra 2016, da vart det tilført nye massar omkring grunnmur og drensledning vart montert og tilkopla nedlaup. Ingen drenering/fuktsperre omkring grunnmur ellers. Vant frå nedlaup er ført i drensledning i grunnen til kum i hagen. Vurdering av avvik: Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Konsekvens/tiltak: Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist.
• Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Lokal utbedring må utføres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende.

- Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter
Bygningen har grunnmur i natursteinsmur. Utv. pussa med murpuss, pustande masse i følge heimelshavar. Vurdering av avvik:
Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Konsekvens/tiltak: Påviste skader må utbedres. Lokal utbedring må utføres.

For nærmare beskrivelse av byggemåte og byggteknisk tilstand, sjå vedlagt tilstandsrapport utført av Svein Låksrud datert 29.08.2024.
Rapporten er basert i hovudsak på visuell besiktelse av tilgjengelege overflater og delar. Boligens elektriske anlegg er ikkje vurdert.

Oppvarming via peis. Ellers elektrisk oppvarming.

Det vert for orden skuld opplyst om at det ikkje er varmekilder i alle rom.

? - undefined

Staseleg eigedom med rik historie, lokalisert omlag éin kilometer vest for Balestrand sentrum, langs riksvegen mot Kvamsøy. Dette historiske embetsmannsanlegget, opphavleg bygd i 1790-åra av futen Jakob Hegelund, har gjennom tidene vore brukt som bustad for futane i Ytre Sogn, sommarbustad, hotell, og ungdomsskule. Med vakker utsikt over Sognefjorden og omgjeven av frodig natur, tilbyr Askelund ein idyllisk kombinasjon av kulturhistorie og naturperle, perfekt for dei som søkjer eit unikt eigedomstykke med karakter.

Eigedomen består av eit praktfullt hovudhus med tilhøyrande uthus/ stabbur. Eit stort uteområde og hage har plass til alt frå private arrangement til kulturelle hendingar og moglegheit for bryggje, er Askelund tilrettelagt for både friluftsliv og maritime aktivitetar.

Dette er ei perfekt moglegheit for dei som ønskjer å bu i naturskjønne omgjevnader med djupe historiske røter i hjartet av Sognefjorden.

God parkeringsdekning på eigen tomt.

Kr 15.000.000,-

Kr 15.394.192,-

Tala er henta frå skatteetatens ligningskalkulator og er som eit estimat å rekne.

Gjensidige

Eigedommen er friteke eigedomsskatt.

1913/900318-1/54 Bestemmelse om vannledn. 24.02.1913
Gjelder denne registerenheten med flere

1923/900103-1/54 Fredningsvedtak 20.08.1923
GJELDER HOVEDBYGNINGEN PÅ DENNE EIENDOMMEN
Gjelder denne registerenheten med flere

Fredningsvedtak på bustad kan ha fleire konsekvensar, både positive og negative, for eigarar og utviklarar. Når ein bygning vert freda, tyder det at han vert vurdert som så viktig frå eit kulturhistorisk, arkitektonisk eller miljømessig perspektiv at han skal bevarast i si opphavlege eller historisk verdifulle form. Her er nokre av dei viktigaste konsekvensane ved freding:

1. Avgrensingar på endringar og oppgraderingar
Strenge reglar: Som eigar av ein freda bustad må du følgje strenge retningsliner for vedlikehald og oppgraderingar. Det betyr at alle endringar, som fargeval, materialbruk eller bygningsmessige inngrep, må godkjennast av vernestyresmaktene.
Søknadsplikt: Alle former for endringar krev ofte ein søknad og godkjenning frå styresmaktene, noko som kan forseinke og gjere prosessen dyrare.

2. Økonomiske konsekvensar
Auka vedlikehaldskostnader: Vedlikehald av freda bygningar må ofte gjerast med spesifikke, tidstypiske materialar og teknikkar, som kan vere dyrare enn standardløysingar.
Moglegheit for støtte: I nokre tilfelle kan ein få økonomisk støtte frå offentlege eller private fond til vedlikehald og restaurering av freda bygningar. Dette kan hjelpe med å dekke dei ekstra kostnadene.
Verdibevaring: Freding kan verne bustaden mot utviklingstrendar som kunne redusert verdien, og i nokre tilfelle kan ein freda bygning auke i verdi på grunn av den unike statusen sin.

3. Avgrensa eigedomsutvikling
Mindre fleksibilitet: Om du ønskjer å byggje på, modernisere eller på andre måtar utvikle eigedommen, vil du møte betydelege avgrensingar. Dette kan redusere bustaden sitt kommersielle utviklingspotensial, spesielt i attraktive område der moderne fasilitetar er viktig for verdien.
Vern av omkringliggjande miljø: Fredingstiltak kan òg påverke korleis du kan utvikle uteområde, eller gjere endringar som påverkar det estetiske eller historiske miljøet rundt bustaden.

4. Juridiske forpliktingar
Overhalde lovar: Du må følgje lovar og reglar fastsett av kulturminnestyresmaktene. Brot på desse kan føre til bøter eller andre sanksjonar, og du kan bli pålagd å rette opp endringar som ikkje er godkjende.
Langvarig freding: Fredinga kan vare i mange år, ofte på ubestemt tid, og vil følgje eigedommen ved sal. Det betyr at ein framtidig kjøpar òg må forhalde seg til desse restriksjonane.
Freding kan altså gi bustaden ein unik historisk verdi, men det krev òg ekstra ansvar og innsats frå eigaren, spesielt når det gjeld vedlikehald og tilpassingar.

2004/472-1/54 Jordskifte 05.03.2004
Grensegangssak for Nedrevegen
Gjelder denne registerenheten med flere

Det føreligg ferdigattest for ny adkomstveg datert 16.08.2016.

Det føreligg ferdigattest for rehabilitering av skorsteiner datert 16.09.2016

Då bustaden er bygd før plan- og bygningslova tredde i kraft er finnes det ikkje ferdigattest for byggeår.

Planidentifikasjon KPL-2023-2033
Kommuneplanen sin arealdel for Sogndal kommune - 2023-2033
Føreslått avsett til bustad og bandlegging etter kulturminnelova, faresone for skred og marin leire, omsynssone for naturmangfald i framlegg til ny arealdel for Sogndal kommune.

Bygn. med særskilt allmennyttig formål
ArealbrukstatusNåværende
Planidentifikasjon1-2009
Avsett til bygning med særskilt allmennyttig føremål i gjeldande arealdel til kommuneplanen

Planidentifikasjon 1418-1977001
Endelig vedtatt arealplan, plannavn-Askelund-Sjøtun
Planbestemmelse-Med bestemmelser som egen tekst
Ikraftredelsesdato 17.11.1977
Regulert til skule/internatskule i eldre detaljreguleringsplan for Askelund-Sjøtun

Eigedommen kan fritt leigast ut til bustadføremål.

Eiegedommen har adkomst via offentlig veg eller gate.

Eiegedommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger.

Eigedommen har avløp via septiktank, med overløp til grøft e.l. Ny septiktank i år 2015.

Offentleg til privat veg.

Eigedommen er ikkje konsesjonspliktig, men sidan eigedommen er større enn 2 mål lyt ein fylle ut eigenerklæring om konsesjon. Det er ikkje odel på eigegdommen.

Det er ikkje odel på eigedommen.

Det er ikkje buplikt på eigedommen.

Det er ikkje driveplikt på eigedommen.

Fullt oppgjør (kjøpesum og omkostninger) skal være disponibelt på meglers klientkonto innen overtakelse. Normalt innebærer dette at fullt oppgjør må være innbetalt på meglers klientkonto senest to virkedager før avtalt overtakelsesdato.

Overtakelse etter avtale. Vennligst spesifiser ønsket overtagelse ved budgivning.
 
Mellom budaksept og tidspunkt for overtagelse vil det ikke være anledning til å besiktige boligen. Vi anbefaler derfor at interessenter tar nødvendige mål etc. på visning.

Bud kan trygt og enkelt legges inn elektronisk med bank-ID via nettannonsen (finn.no eller digital salgsoppgave) ved å trykke på "Gi bud" knappen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Bud kan derfor ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis og minimum kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning.
 
Om du vil øke budet ditt gjør du det helst også ved å trykke på "Gi bud" knappen i nettannonsen. Er du forhindret fra dette kan budøkning formidles til megler via e-post eller SMS.
 
Når du har lagt inn bud vil megler bekrefte at budet er mottatt. Kontakt megler dersom du mot formodning ikke mottar slik bekreftelse innen kort tid etter at bud er inngitt. Megleren holder deg også oppdatert om andre bud som kommer inn.
 
Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.
 
Ikke nøl med å ta kontakt med megler dersom du har spørsmål til budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
 
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
 
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 14.000.000,-. I forbindelse med tegning av boligselgerforsikring har selger utarbeidet et egenerklæringsskjema som er vedlagt salgsoppgaven. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med innholdet i dette før budgivning.

Megler anbefaler kjøper å tegne boligkjøperforsikring ved kjøp av denne boligen. Dette er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring tegnes senest på kontraktsmøtet. Ta kontakt med megler eller gå inn på www.soderbergpartners.no for ytterligere informasjon.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift/rundskriv, og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har plikt til å gjennomføre kundetiltak (ID kontroll, avklaring pep, kontroll av reelle rettighetshavere og å innhente informasjon om kundeforholdets formål og tilsiktede art). Kundetiltak skjer løpende av alle parter i handelen. Hvis kundekontroll ikke lar seg gjennomføre, vil meglerforetaket ikke kunne etablere kundeforholdet, bistå med handelen eller foreta oppgjør. Det godtas kun inn- og utbetaling fra norsk finansieringsinstitusjon.

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

W Eiendomsmegling samarbeider med Sparebank 1 SMN og kan formidle kontakt med rådgiver dersom dette er ønskelig.

Vi gjør oppmerksom på at foretaket mottar et økonomisk vederlag fra Sparebank 1 SMN dersom formidlingen resulterer i innvilget lån.

Meglers vederlag er avtalt til:
Provisjon: 1,5%
Markedsføring: 41 900
Tilrettelegging: 16 500
Oppgjør: 7 390
Øvrige kostnader: 16 230
 
Dersom handelen ikke kommer i stand er følgende avtalt: 0

Frode Høyvik, Anita Nyland Høyvik

18003225

W Eiendomsmegling avd. Sogndal
Fjørevegen 10
5043 BERGEN
Org.nr. 925394904